Starten i 1914:
Narvik Automobilselskap var opprinnelig et aksjeselskap som ble stiftet for å anskaffe og drive Narviks første automobil. 5 av byens vognmenn hadde gått sammen om dette foretaket, og den 17 mai 1914 ble automobilen overlevert og selskapet formelt stiftet. Bilen var en 1914 modell Overland. Avisen Ofotens Tidene omtalte begivenheten den 19. mai, og skrev blant annet: ”Det er engageret en flink chauffør sørfra, så enhver kan med trygghet ta seg en tur uten at risikere liv eller lemmer”
I de første årene etter 1914 var det få veier som var tillatt for automobiltrafikk på Narvikhalvøya, men utover 20-tallet økte antall farbare km og byen fikk på slutten av 20-tallet fergeforbindelse både sørover og nordover, det som senere skulle bli riksvei 50, og i ”våre” dager E-6. Antall biler i Narvik økte også, i 1926 var det over 50 person og lastevogner registrert i byen. Når aksjeselskapet Narvik Automobilselskap ble formelt oppløst, har vi ingen opplysninger om. Heller ikke hvor Overlanderen fra 1914 tok veien. Vet noen dette, så ta gjerne kontakt med oss!
Automobilselskapet vekkes til liv igjen:
I 1984 var det 70 år siden Narvik fikk sin første bil. Et barnebarn av en av stifterne av Narvik Automobilselskap, nå avdøde Viggo Warberg Larsen ønsket å markere dette, samt ”restifte” Narvik Automobilselskap som en veterankjøretøyforening. Warberg Larsen klarte å få til en avtale med ikke ukjente Jan Tolfsby, som stilte med sin Hupmobile fra 1914. Bil og eier dro fra Oslo og deltok i 17. mai toget i Narvik i 1984, for å markere 70 års jubileet. Passasjerer var etterkommere av de 5 vognmennene som var med å stifte Automobilselskapet i 1914.
Planene om en veterankjøretøyklubb lå deretter på is i et par år, men den 17. mai 1987 ble Narvik Automobilselskap formelt stiftet som en veterankjøretøyklubb, og har vært i kontinuerlig drift siden da.
Automobilselskapets drift fra 1987 frem til i dag.
På 80-tallet var tilgangen på ”nøkkelferdige” kjøretøyer begrenset. De som var tilgjengelige var ofte i en høy prisklasse. 30 års-regelen var ny og hadde knapt begynt å virke, og den eneste muligheten for mange å skaffe seg ”drømmekjøretøyet” var å selv restaurere det fra vrak. Derfor ble det fra starten av bestemt at foreningen skulle legge forholdene til rette for medlemmer som restaurerte kjøretøy. Dette ble gjort ved at foreningen leide et lokale sør for Narvik der medlemmer kunne leie skruplass, og der foreningen anskaffet og monterte en svær kompressor og profesjonelt utstyr for sand og glassblåsing. Dette ble straks et populært og meget benyttet tilbud.
Etter 16 år i dette lokalet måtte leieforholdet avvikles, og utstyret ble lagret i påvente av et nytt klubblokale.
I en del år levde Automobilselskapet en omflakkende tilværelse, der møter ble avholdt i lånte og leide lokaler. Dette gjorde at aktiviteten stagnerte litt. Stor var derfor gleden da en på nytt kunne flytte inn i egne lokaler. En gunstig avtale med Narvikgården har gitt oss muligheten til å flytte inn i det gamle lageret til LKAB, et lokale som tidligere var brukt som smie. Her er det god plass både for klubbens og medlemmenes prosjekter. Her er også lokaler for møtevirksomhet og skjitprat.
Takhøyde.
Fra starten har det vært lagt vekt på å ikke ha mange begrensninger for hvem som kan bli medlem. Miljøet i Nord-Norge er lite og potensielle medlemmer bor spredt. Derfor mente en at det var riktig å lage en forening som favnet vidt. Her skulle alle være velkomne, om en kjørte førkrigs motorsykkel eller 70-talls Japansk bil. Det var den felles interessen for å bevare kjøretøyer for ettertiden som var viktigst. Denne tankegangen har vist seg å være riktig, og vi ser med tilfredshet på at de nye klubbene som er stiftet i Nord-Norge har samme filosofi.
Sosialt.
En viktig del av klubbdriften er å tilrettelegge sosiale aktiviteter for medlemmene, der en god skjitprat om mer eller mindre kjøretøyrelaterete emner er i fokus. Dette gjøres blandt annet i dag ved at foreningen arrangerer «åpent hus» for medlemmene på Smia. Dette er et populært tiltak, og blir på sommeren ofte kombinert med en liten kjøretur. For tiden er det torsdagene som brukes som treffdag. Vinterstid avholdes det også medlemsmøter med foredrag, film eller bildevisninger.
Camping og Skjitprattreffet
Dette er et sosialt familietreff med stor takhøyde. Treffet avholdes siste hele helga i august hvert år, i Skjomen. Treffet har vært arrangert i et par tiår og er meget populært, ja så populært at andre kjøretøyforeninger har kopiert «konseptet».
Narvik Automobilselskap har på disse årene etablert seg som en solid og anerkjent forening. En av formålsparagrafene sier at foreningen skal arbeide for å bevare den lokale kjøretøyhistoria. Derfor har Automobilselskapet et godt samarbeide med de lokale museene, og foreningen har engasjert seg i flere kulturvernprosjekter.